Uskifte

Å sitte i uskifte betyr å ikke trenge å betale ut arv etter førstavdøde før en selv går bort (eller inngår ekteskap på nytt).

I praksis betyr det at lengstlevende kan slippe å betale ut arven etter den som har gått bort, og låner avdødes midler. Arvingene venter med å få sin arv til også lengstlevende har gått bort. Arvingene mister altså ikke sin arv, men venter med å kreve den inn. Arvens størrelse beregnes utfra verdien den dagen den skal utbetales. Det betyr at om for eksempel en eiendom har steget i verdi, øker arven tilsvarende.

For par som har barn sammen, gir Arveloven begge rett til å vente med å betale ut mors/farsarv. Om dere har barn fra tidligere forhold, vil særkullsbarna ha rett på mors/farsarv når deres mor eller far går bort.

Men de kan gi samtykke til uskifte, og dette er noe vi jobber mye med.

Det kan være fatalt å måtte betale ut store deler av det dere eier til avdødes arvinger, det kan bety at den som lever lengst må låne store beløp. Om du blir enke eller enkemann på dine eldre dager, kan dette gjøre din økonomiske situasjon svært vanskelig. Arveloven forholder seg ikke til de moderne familiesituasjonene der folk ofte har etablert seg flere ganger og har barn fra tidligere. Men alt kan løses om en gjør det i tide!

Vi anbefaler at dere får en grundig gjennomgang av deres situasjon. Det er mange løsninger vi kan få til. Forhåndssamtykke fra særkullsbarn for lengstlevende til å sitte i uskifte kan være en av flere gode løsninger.

Hvilken løsning som passer i deres tilfelle avhenger blant annet av hvem som eier hvor meget og hvilket forhold dere har til arvingene.

Uskifte med barn fra tidligere forhold

Her må dere få aksept fra særkullsbarn for at den av dere som lever lengst får sitte i uskifte – altså at dere venter med å betale ut arv til dere begge er døde.

Om noen sier nei mens andre gir sitt samtykke, er samtykket gyldig for de som gir det. Lengstlevende må da betale ut arv til den som nekter.

Særkullsbarn som gir samtykke til uskifte blir med på all verdiøkning i boet. Det er verdien når den som lever lengst går bort som skal legges til grunn. Om boligen har doblet seg i verdi vil da arvingene som aksepterte å vente med å få sin arv, få tilsvarende mye mer i mors/farsarv.

Uskifte med familien forøvrig

Det er Arveloven som bestemmer hvem som arver deg – om du ikke har satt opp testament.

Samboer bør få avklart sin situasjon med tanke på å bli lengstlevende. Dere kan få ordnet med avtaler, dokumenter eller testament som sikrer samboer. Passivitet kan føre til at samboer blir satt på gaten mens en søsters barnebarn arver en av dere.

Vi anbefaler at dere får råd og informasjon fra en advokat som har arverett som sitt spesialfelt. Om dere ikke har barn, kan dere bestemme i testament hvem dere vil at skal få formuen/eiendelene når dere er borte.

Kanskje har en av dere ikke eget barn, men har vært forelder for den andres barn hele livet. Om det ikke er skrevet testament går ikke arven til stebarnet.

Betale ut arv eller sitte i uskifte?

Om dere eier lite, kan det lønne seg å gjøre opp med arvingene. Ektefelle har krav på minstearv på 4 X Folketrygdens Grunnbeløp dersom det er nok  penger i boet.

Om boet – altså det avdøde eier – er lite, vil ektefellens arverett gjøre at det ikke er noe som skal betales ut til andre arvinger.

Det er viktig å vite at det å sitte i uskifte er en rett, men ingen plikt. Om lengstlevende først velger å vente med å betale ut arv og senere ønsker å gjøre opp med arvingene – så er det opp til den som sitter i uskifte.

Å sitte i uskifte gjør at en slipper å betale ut arv nå, men samtidig legger det begrensninger på hva en kan gjøre.

Få råd for deres situasjon. Er uskifte mulig? Er det til det beste for dere? Hvilke løsninger kan dere ellers benytte?

search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close