Les mer om arv

Arveloven lister opp hvem som er dine arvinger etter loven – legalarvingene. Noen arvinger etter Arveloven kan du passere ved å skrive testament. Andre har en egen arverett. Her bør du få informasjon av Advokatfirmaet Nordahl Winther som har spesialisert seg på problemstillinger rundt arv.

Hva kan du bestemme om arv?

Om du har barn har de rett på såkalt pliktdelsarv. Som hovedregel skal barna dine ha 2/3 av det du eier ved din død. Dog er en ikke forpliktet til å gi hvert barn mer enn pliktdelsarv som pr i dag er kr. 1.000.000.- fra hver forelder.

Ektefellen har også rett på arv etter deg, vanligvis ¼ av det du eier. Om du og ektefellen har felleseie betyr det 1/8 av hele boet. I noen tilfeller ønsker ektefeller at den andre skal arve mindre enn 25 prosent av deres andel. Da må det skrives testament som ektefellen er gjort kjent med og det må kunne bevises at ektefellen ble informert.

Dette er vanskelig juss. Få en gjennomgang av din situasjon og dine muligheter. En dyktig advokat som vet å stille de riktige spørsmålene til deg, vil finne ut hva som er viktigst for deg. Om du vil at et barn skal arve mer enn andre, om du vil at ektefellen skal sikres – skaff deg en arverettsadvokat som kjenner dine ønsker og som kan jussen så godt at du kan velge løsning.

For mange er det viktig og riktig at barna skal arve dem. Det som kan være problemet er når arven skal betales ut. Om du er etablert på nytt og har barn fra tidligere forhold, så vil dine særkullsbarn kunne kreve mors/farsarv med en gang når du går bort. Det kan være en nærmest umulig situasjon for den ektefellen som sitter igjen.

Om din nye ektefelle ikke har barn fra før, er det viktig å huske at dine barn ikke har noen arverett etter din ektefelle. Kanskje kan din ektefelle testamentere en sum til dine barn mot at de gir ektefellen rett til å sitte i uskifte? De venter med å få sin mors/farsarv og til gjengjeld mottar de en større arv.

Om du har to barn og du ønsker at det ene skal arve mer enn det andre, må du skrive testament. Siden dine barn skal ha til sammen 2/3 av det du eier når du dør – så kan du i testament fritt bestemme over 1/3. Det må gjøres i testament. Uten testament vil Arveloven dele arven likt mellom dine barn dersom de er dine eneste arvinger.

Det hender at noen ønsker å si fra seg en arv. Det kan være når arvelater er død – og det får en helt annen effekt enn om den som kunne få arv har sagt fra seg arven før arvelater går bort. Skillet her går på om en har sagt nei til arv før arven falt.

I det ene tilfellet går arveretten videre til ens barn – om en sier nei til arv fra sine foreldre, kan tidvis ens barn komme inn i ens sted.

I det andre tilfellet sier en fra seg arv før den faller. Kanskje 20 år før arvelateren dør. I slike tilfeller vil det stanse arveretten til barn etter den som har frasagt seg arv.

Hva med forskudd på arv? Hvis noen av arvingene har mottatt en del midler allerede mens andre har klart seg selv, går det an å gjøre noe med dette så alle får likt til slutt? Og hva med lengstlevende ektefelle?Står hun eller han fritt til å selge bolig eller gi bort pengegaver hvis en sitter i uskifte?

Advokatfirmaet Nordahl Winther har gjennom årene kommet borti de fleste problemstillingene rundt arv. Vi gir råd og  svar som ikke alltid er det klienten håpet på, men som er de rådene som hjelper klienten best. Vi rådgir ikke folk til å gå i retten med en sak som klienten vil tape. Mange ganger kan noe virke urettferdig, men det er likevel rett i følge loven.

Vi mener at den beste advokaten er den som også gir deg den ubehagelige sannheten. Det vil kunne koste deg hundretusener av kroner å gå i retten – og så tape.

Få en gjennomgang av din situasjon og bli gjort kjent med hvilke muligheter du har. Ofte kan arvespørsmål løses på forhånd ved å få satt opp gode avtaler og dokumenter. Ta kontakt for en samtale.

search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close